De siste årene har det skjedd en stor endring i våre maninger om rikdom. Mens noen har opplevd tap av arbeidssteder og reduserte lønner, har vi paradoksalt nok begynt å spare mer – delvis i forbindelse med restriksjoner og forflytningsbegrensninger, men også på grunn av en impuls til å kutte på utgifter og begynne å sette av penger til en regnværsdag. Hvordan bør man likevel investere ekstra midler for å oppnå stabilisering i den nærmeste fremtiden?
Investering for alle …
Det er ikke vanskelig å merke at andelen av unge mennesker som begynner å spare mer for å kunne gå av med pensjon tidligere, i det siste har økt. Det er mange som har innsett at klok investering ikke bare kan hjelpe å bygge opp rikdom, men også forbedrer økonomisk stabilitet i et lengre perspektiv.
Hvorfor er det likevel akkurat nå at vi bestemmer oss for å investere? Alt dette skjer på grunn av inflasjon. Inflasjon er en vekst i det generelle prisnivået, som skjer hvert år og som gir et fall i verdien av penger. Inflasjonsraten kan variere mye, men mange land har observert raskt stigende inflasjon i det siste.
De som setter av penger for å bruke dem senere, må få disse pengene til å arbeide på seg selv. Hvis du bare lar pengene ligge, vil det føre til et fall i verdien deres. På den annen side, jo mer du investerer, desto raskere kan du få kjenne kraften av rentes rente.
Bevisst handling
Det finnes mange investeringsstrategier, men de fleste av dem kan oppsummeres med å si: Kjøp billig, selg dyrt. Eller, som det ofte blir sagt, „buy the dips”.
„Buy the dips” er en grunnleggende investeringsteknikk, som består i kjøp av en større mengde aktiva når prisen deres faller og kurset korrigeres. Selv om det kan høres lettvint ut, bruker investoren mye tid på å analysere grafer, gjennomsnittlige kort- og langtidsbevegelser samt historiske trender. Det snakkes også om „å kjøpe store fall” (big dips) og „små fall” (small dips). Det første begrepet beskriver en situasjon når prisen faller lavere enn gjennomsnittet, mens det andre – når prisen faller fra et punkt der den sist har vært. Investorer som handler etter denne regelen, kan bestemme seg for å selge aktivumet raskt med tanke på gevinst eller beholde det for å bygge sin posisjon over en lang tid.
Kjøp av aktiva når prisen deres faller, er en god strategi, men den har noen ulemper. Fremfor alt er det vanskelig å forutse aktivumets verdi om en time eller neste dag. Det finnes altså en annen måte å investere på, nemlig å kjøpe aktiva når prisen deres er lavere enn det historiske gjennomsnittet. Her er det et begrep: „glidende gjennomsnitt” som kommer til nytte. Det illustrerer når det er best å gå inn på og gå ut fra markedet.
Lovende aktiva
Kryptovaluta er for tiden et investeringsområde som utvikler seg dynamisk. Den her vist seg å være det mest populære aktivumet i det siste og for øvrig er det mange eksperter som mener at det nettopp er kryptovaluta som kan overgå de tradisjonelle finansinstrumentene.
Bortsett fra kryptovaluta finnes det likevel andre investeringsmuligheter, som klarer seg ganske bra. De beste anbefalingene som gjelder aksjer for det kommende året er PSU State Bank of India (SBI), GAIL, HDFC Bank, TCS og ONGC. På samme tid er eiendommer et av de mest populære investeringsalternativene i det hele tatt. Forhold de siste årene har påvirket betydelig kommersielle eiendommer, hvis priser ligger på et rekordlavt nivå. Ifølge eksperter er det altså en god idé å kjøpe en kommersiell eiendom og endre den til et kontorfellesskap. Etterspørselen etter kontorfellesskap øker, derfor kan det være en sjanse for en fast, regelmessig inntekt.
Investering i kryptovaluta – er det verdt det?
Kryptovaluta er en spesiell type aktivum. Den skiller seg ut bl.a. med sin volatilitet, teknologisk potensial og et veldig bredt utvalg av mynter som man potensielt kan investere i.
I perioden fra desember 2016 til ut 2017, steg bitcoins verdi fra 750 USD til 10 000 USD. Det betyr at alle som investerte 10 000 USD i bitcoin i desember 2016, tjente et svimlende beløp på 133 333 USD i løpet av presist 365 dager. I virkeligheten oppnådde kryptovalutaer en total markedsverdi på så overraskende mye som 500 milliarder USD. Likevel var det stadig flere spekulanter som sluttet seg til boblen, og derfor måtte den uunngåelig sprekke. Da bitcoins pris falt, var det også priser på alle andre kryptovalutaer som kollapset. Det var likevel mange investorer som tjente på spekulasjonsboblen. Det er nettopp en konsekvens av den omtalte volatiliteten – aktivumets tendens til å generere store tap, men også betydelige gevinster.
Videre, takket være det teknologiske potensialet, har investering i kryptovaluta mye til felles med å ta seg av teknologiske løsninger, f.eks. investere i startups. Her tas det fremfor alt hensyn til formålet som kryptovaluta er blitt laget med. Kryptovaluta kan være et universelt betalingsmiddel eller en måte å lage applikasjoner eller smarte kontrakter på – og tjene til mange andre formål. Alle de påvirker kryptovalutas potensielle verdi i fremtid.
Det brede utvalget av tilgjengelige kryptovalutaer er det som skiller dem fra de fleste tradisjonelle aktiva. Det finnes mer enn 6000 ulike mynter, som ikke er relatert til hverandre på en koherent måte. Når det gjelder verdipapirer, finnes det også mange typer av dem, men de er gruppert etter klare regler. Aksjer i de største selskapene kan finnes på de største og mest berømte børsene, ulike lokale børser selger aksjer i lokale firmaer osv. I tilfelle kryptovaluta forsvinner alle betingelser, børser tilbyr sånne kryptovalutaer som de akkurat anser for å være populære blant investorer. Det betyr at de hovedsakelig retter seg etter valutaers markedsverdi og ikke deres reelle potensial.
Fremtidens kryptovalutaer
Det er mange som tror at Bitcoins tid er forbi. Det finnes likevel alternativer. Det første alternativet er Ethereum – en desentralisert programvareplattform, som lar lage og kjøre smarte kontrakter og desentraliserte applikasjoner (DApps) uten forsinkelser, mulighet til bedrageri, overtakelse eller inngrep fra tredjepersoner. Applikasjoner som bygger på Ethereum, blir startet på kryptografiske tokens som er spesifikke for plattformen, nemlig ethers. Ether brukes for å navigere på Ethereum-plattformen og er mest ettertraktet av programmere, som ønsker å lage og starte applikasjoner på Ethereum eller investorer, som ønsker å kjøpe andre digitale valutaer med ether. Ether, som ble etablert i 2015, er aktuelt den andre digitale valutaen etter bitcoin når det gjelder størrelsen på dens markedsverdi.
Litecoin, som ble etablert i 2011, var en av de første kryptovalutaene som fulgte i bitcoins spor. Den ble laget av Charlie Lee, som ble uteksaminert fra MiT og er eks-ingeniør ved Google. Litecoin baserer seg på et globalt betalingsnettverk av type open source, som ikke blir kontrollert av sentrale organer og bruker proof-of-work-algoritmen, som kan bli dekodet av forbrukeres prosessorer. Selv om litecoin på mange måter ligner på bitcoin, kjennetegnes den av et raskere tempo av blokkgenerering, og dermed blir også transaksjoner bekreftet på en kortere tid.
Likevel er det stellar som blir ansett for å være en av de mest fremtidsorienterte e-myntene. Stellar er både en valuta og et betalingsnettverk. Det er en betalingsteknologi hvis formål er å forbinde finansinstitusjoner og redusere maksimalt kostnader og tid av grenseoverskridende overføringer. Den er også et svært populært aktivum blant investorer, som kan kjøpe den bl.a. innenfor rammen av Stellar-sett.
For tiden betjener Stellar et sett desentraliserte servere med en distribuert hovedbok, som blir oppdatert hver 2. til 5. sekund i alle noder. Den synligste faktoren som skiller stellar fra andre populære mynter, inkludert bitcoin, er konsensusprotokollen. Den baserer seg ikke på et helt nettverk av minere som bekrefter transaksjonen, men utnytter algoritmen Federated Byzantine Agreement (FBA), som tillater raskere prosessering av data. Det er også mange planer om bedring av valutaens kapasitet og videre utvikling.
Investering fremstår altså som en verifisert måte å oppnå økonomisk stabilisering på. Det er likevel verdt å være bevisst risikoen som man tar og velge alltid aktiva med gode fremtidsprognoser.
